Lillebru Gård fra dA til nÅ

I 1980 lå Lillebru forlatt av eierne, og gården var visstnok også hjemsøkt. Sveitserne Ruth og Urs Baumberger falt kanskje ikke pladask for stedet, men trengte et sted å livnære seg på, så fra fødestua på Rikshospitalet ble i alle fall kjøpekontrakt signert, kun minutter etter fødsel. Gården var på dette tidspunktet bebodd av husløse hippier som dyrket "urter" i drivhuset og gjorde ellers minst mulig med stedet, før de etterhvert overlot gården til nye eiere. Tre barn, mye slit, en del moro og 28 år senere, tok Kari og Anders Baumberger over gården og skulle bare skifte vinduer. Det ballet fort på seg. Prosjektet vant Eksteriørprisen 2023. Anders har oppsummert vindusbyttet her, for spesielt interesserte:

13 år med utedo som eneste toalettløsning, og vann som frøs til is inne på kjøkkenet midtvinters, er en del av gårdens og vår historie. Denne historien løfter vi gjerne fram i en tid der vi nå serverer treretters middag på oppvarmet låve, og bruker elva som renner forbi til rekreasjon for våre besøkende, og mindre til matauk og henting av isblokker til kjøleskapet. Det er en sunn øvelse å minne oss alle på alt vi tar for gitt i dag, som var utenkelig for noen få tiår siden, og som fremdeles er fjernt for mange i verden i dag. Nekrologen etter Adolf er én av flere anekdoter fra en tid så nær, men likevel så fjern. Gjenstander, bilder og flere anekdoter fra gårdens historie er å finne på låven.

Nekrolog:

- Adolf -

Ett av de første minnene jeg har i livet, er fra vedskjulet. Jeg var fem år, og jeg var livredd. Hånda mi knuget om øksa. Foran meg stod Adolf og stampet med forbeina, og pustet så frostrøyken stod ut av neseborene. Den misantropiske væren vår hadde stukket av igjen, og holdt meg nå som gissel i vedskjulet.

Denne gangen endte det ikke så bra for Adolf. Gjennom høsten som fulgte var han stadig vekk å finne i en gryte med kål, som putret på vedovnen inne. Bestemor hadde jobben med å karde, dra og til slutt spinne ulla på rokken. Mor strikket genseren som siden har varmet tre generasjoner på tur, uten at den har tapt seg av den grunn. Tvert imot. Selv når genseren blir våt holder den godt på varmen.

-For Adolf puster fortsatt.